Så let han
pumpa starte omlaupet
igjen, og igjen
Svaiande over golvet
uvita om at
nett ho
skal gje blode hans
moglegheit
til å auke frekvens
Det er ikkje som om han
kjenne kjensla frå før
Kjensla av å verte
fôra med sommarfuglar
til middag
Et av de fineste diktene noensinne!
SvarSlett