Jeg vet du liker,
å se at jeg ynker meg
på jordens overflate,
sammenkrøket
til en liten ball,
hvordan du får meg til å rope,
til musikkbåndene
vibrerer trommehinnene
som kattehyl.
Jeg vet at du liker det best,
når sjelens ansikt
er dekket med en del
av havet,
druknet.
Når alt er tomt,
og du på nytt
kan legge meg i bakken
med bare et blikk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar