Solen skinner i ditt ansikt, min kjære

Jeg lar solen skinne
i ditt ansikt
og står selv i skyggen
av din ensomhet

og jeg lar deg
gjøre som du vil,
fordi jeg aldri
har hatt viljestyrken til å bestemme.

Du smiler av og til,
og jeg vet det
at det gjør deg glad

derfor lar du meg
stå i skyggen alene,
fordi jeg ba deg om det

og det er vel derfor
jeg er den jeg er,
og alltid kommer til å være

din ”nummer to”