Noen gnister dør ikke

Du pleide
å ha smil om munnen,
et smil som viste
at du brydde deg,
fortalte at du var glad i meg.

Vi hadde krystalløyner,
du og jeg.
Øyner som slo gnister,
fortalte at det var bare oss.

Du har fremdeles
smil om munnen.
Og selv om øynene våre
ikke lengre glinser
i solen av hverandre,

er vi de samme,
du og jeg;
vi er bare ikke
oss