over blomsterengen
danser sorgen
med lyseblå kjole
og et ansikt så grått
og med dype groper i ansiktet, ansiktet
som en gang var vakkert
over blomsterengen
danser sorgen
med roser i hår
sorte roser
roser som bladene stadig faller, faller
mot bakken
over blomsterengen
danser sorgen
med drømmer i mørket
og hatet i hjertet
langt der inne, inne
der ingen ser
over blomsterengen
danser sorgen
men så snubler hun,
og faller i det hvite underlaget
snøen fyker, fyker
opp i luften
over blomsterengen
er det spor etter sorgen
der hun løp for å møte gleden
før hun forsvant, og gikk i ett
med det hvite underlaget, snøen
som gjorde ansiktet blått, og kjolen grå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar